Fakta om syfilis

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som er forårsaket av bakterien treponema pallidum. Sykdommen er nå relativt sjelden i Norge, og smitten importeres som regel fra utlandet. I 2010 karakteriserte smittevernoverlege Tore Steen utviklingen av nye syfilistilfeller i Oslo (fordobling på 10 år) som bekymringsfull.

Hvordan smitter syfilis

Syfilis smitter vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Ubeskyttet sex med risikopersoner (f.eks prostituerte og narkomaner) øker risikoen betydelig. Smittestedet er hovedsakelig i eller ved kjønnsorganene eller i munnen. Risikoen for å utvikle syfilis etter ubeskyttet samleie med et individ med tidlig syfilis, er i området 30 til 50%. Bakterien er svært følsom for varme og tørke, men den kan overleve i væsker i flere døgn, og den kan derfor overføres i blod fra smittede personer. Syfilis kan overføres via morkaken fra mor til foster etter 10. svangerskapsuke (medfødt syfilis). Overføring av syfilis kan skje i alle faser av sykdommen.

Syfilis sår på kjønnsorganene øker sjansen for HIV overføring og øker smittsomheten til HIV infiserte individer. Syfilis hos HIV smittede går raskere over i et senere stadie og har høyere risiko for nevrologiske komplikasjoner og behandlingssvikt.

Symptomer på syfilis

Sykdommen inndeles i tre stadier, men ikke alle smittede gjennomgår disse stadiene.

Primær syfilis:

Asymptomatisk eller velavgrenset, smertefritt sår med opphøyd kant og rød bunn (hard sjanker) på inokulasjonsstedet, f.eks. penis, vulva, anus, fingre eller munn. Regional glandelsvulst etter 1-2 uker. Sjankeren vil normalt tilhele spontant etter 2-6 uker.

Sekundær syfilis:

Ca. 50% av de smittede utvikler sekundærstadium fra ca. to måneder til to år etter smitte. Systemisk spredning av spiroketene kan føre til en rekke symptomer, mest vanlig er tretthet, generell glandelsvulst, generelt makulopapulært eksantem (roseola) og håravfall. Meningitt kan opptre i sekundærfasen. Ca. 30% av pasientene vil helbredes spontant etter å ha gjennomgått sekundærstadiet.

Tertiær syfilis:

Ca. 30% av de ubehandlede syfilispasientene utvikler tredje stadium. Etter 10-12 år, evt. lengre tid, kan maligne senmanifestasjoner forekomme med hjerte- og blodkarkomplikasjoner, og manifestasjoner i sentralnervesystemet med utvikling av nevrologiske og psykiatriske symptomer (neurosyfilis, tabes dorsalis). Enkelte smittede utvikler en benign sen syfilis med utvikling av sår (gumma).

Latent syfilis er asymptomatiske perioder før og mellom stadiene hos pasienter med positiv serologi som ikke har fått behandling for syfilis. Latent syfilis deles inn i tidlig latent (innenfor første året etter smitte) og sen latent.

Medfødt syfilis kan føre til fosterdød, og skader i skjelett, blodkar og sentralnervesystemet.

Forekomst av syfilis i Norge

Antall diagnostiserte tilfeller av smittsom syfilis i Norge var i mange år stabilt, men etter ca. 1970 har det vært en gradvis nedgang. Dog har det de siste årene vært en viss økning. Etter 1999 har det vært en ny periode med økt forekomst. Folkehelseinstituttet fikk i 2011 meldt 130 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 118 tilfeller i 2010, 76 tilfeller i 2009 og 56 tilfeller i 2008. Økningen skyldes en økt forekomst blant menn som har sex med menn. Blant heteroseksuelt smittede er tallene stabile. De 130 tilfellene fordeler seg på 123 menn og sju kvinner. 58% av tilfellene meldt i 2011 kommer fra Oslo. Av de 109 tilfellene med homoseksuell smitte i 2011 var 64 personer smittet i Oslo (uforandret fra 2010), 20 var smittet andre steder i Norge og 23 var smittet i utlandet.

Syfilis er fortsatt en forholdsvis hyppig tilstand i utviklingsland. På verdensbasis har det vært en økning i forekomsten av syfilis de siste ti årene.

Hvordan påvises syfilis

Syfilis påvises normalt via en blodprøve eller i spesielle tilfeller via en ryggmargsprøve.
Diagnosen mistenkes ut i fra sykehistorien (sex med risikopersoner som f.eks prostituerte og narkomaner) og funn ved legeundersøkelsen. Dersom du har et hudsår, vil legen skrape av en prøve. Eller hvis såret skiller ut væske, tas prøve av væsken. Bakterien eller spirocheten kan da i mange tilfeller påvises ved mikroskopisk undersøkelse. Samtidig vurderes muligheten for andre kjønnssykdommer som Klamydia, Gonore, HIV og Hepatitt B.

Hvordan behandles syfilis

Syfilis er relativt enkelt å behandle i de tidlige fasene med bruk av penicillin, men om den ikke behandles vil den kunne angripe øyet, som vil få problemer med å reagere normalt på lys. Symptomet kalles Argyll Robertsons pupill etter legen som første gang beskrev det.

Vaksinering mot syfilis

Det finnes ingen vaksine mot syfilis.